« KNBF-nytt juni 2000 | Tilbake til hovedsiden | KNBF-nytt september 2000 »
August 15, 2000
KNBF-nytt juli/august 2000
Båtliv, sikkerhet og miljø...
En ny sommersesong med et forhåpentlig herlig båtliv er innledet, men vi i Båtforbundet er forberedt på at også i år vil både politikere og media bruke uvettig adferd på sjøen til å profilere seg med nye forslag til lover, forskrifter og restriksjoner…
Når det gjelder de negative aspekter med båtlivet, er det et spørsmål om å ta ansvar. De som først og fremst må ta ansvar for egen situasjon er selvfølgelig båtfolket selv! Vi kan jo for eksempel starte med å gjøre det til en vane å sjekke hekkbølgen vår! Eller å følge oppfordringen fra et av våre medlemmer: ”Ikke bruk jolla med påhengsmotor til støyforurensende lekekjøring!” Det er vi båtfolk som må sørge for å ivareta miljøet og vår egen sikkerhet på sjøen, og som må sørge for at vår egen adferd ikke skaper grunnlag for oppslag i media som fører til mer eller mindre vettuge synspunkter og forslag fra politikere og andre bedrevitere! Likevel er det noen viktige overordnede miljø- og sikkerhetsmessige fellesnevnere som krever at nært samarbeid mellom båtfolket og myndighetene. Det er en åpenbar forutsetning for å bedre sikkerheten på sjøen at sjøkartene og merkesystemet forbedres, og at opplæringstilbudet til båtfolk forbedres og kvalitetssikres. Hittil må vi dessverre konstatere at det er med politikernes holdning til disse viktige fellesnevnerne som det er med været: Alle snakker om det, men ingen gjør noe med det, dog med noen hederlige unntak.
Et godt eksempel på dette er fellesnevneren ”Båtliv og miljø”. I forrige nummer av Båtmagasinet hadde Eivind Amble en artikkel om båtliv og miljø som burde vært obligatorisk høytlesning i en regjeringskonferanse! Artikkelen innledes med et sitat fra NOU 1978:32: ”…at båtlivet er en av de mest familievennlige og samtidig minst ressurskrevende fritidsaktiviteter. Det offentlige bør derfor legge forholdene best mulig til rette for denne rekreasjonsform og gi den positive utviklingsmuligheter.”
Vi må innse at både verden og båtlivet har forandret seg i løpet av de 22 årene som er gått siden dette ble skrevet. Uvettig adferd når det gjelder miljøet er dessverre blitt et økende problem også når det gjelder båtfolk. Etter initiativ fra et av våre medlemmer fremmet Båtforbundet KNBF et forslag om et omfattende miljøprosjekt for å kartlegge de positive og negative konsekvenser av båtbruk i Norge, slik det er beskrevet i Ambles artikkel. Miljøorganisasjonen GRIP (Grønt i praksis), hvor bl.a. LO, NHO, HSH, KS, Naturvernforbundet og SFT er representert, har stilt seg bak prosjektet.
Den viktigste forutsetningen er at politikerne tar konsekvensen av fagre synspunkter i partiprogrammene og fra Stortingets talerstol, og omgjør dem i praktisk handling! Dette er nemlig ikke spørsmål om kostnader for samfunnet, men som Amble så riktig påpeker i sin artikkel: ”Det er en avgjørende forutsetning at de bevilgende myndigheter forstår den store avkastningen som en sunn utvikling av båt og båtliv betyr for samfunnet.”
Båtforbundet KNBF har tatt, og vil fortsatt ta, sin del av ansvaret. Det som gjenstår er at politikere og myndigheter tar sin del!
Jan H. Syvertsen
Generalsekretær
Sandnes - ny attraktiv gjestehavn
I Sandnes i Rogaland har kommunale myndigheter og båtfolket etablert et godt samarbeid som kan være et eksempel også for andre kommuner. Et konkret resultat av samarbeidet er at en av KNBFs aktive båtforeninger, Lura Båtforening, har påtatt seg driften av den nye kommunale gjestehavnen i Sandnes. Havnen ligger sentralt i byen, og kan tilby alle fasiliteter til de 70 båtene havnen har plass til.Det er kort avstand til dagligvarebutikk, postkontor, kiosk, kafe og restaurant med skjenkerett. Også utleie av sykler ligger i tilbudet. Havneavgiften er kr. 75,- pr. døgn, mens det er gratis å ligge i havnen på dagsbesøk.
Formann i Lura Båtforening og daglig leder av gjestehavnen, Per Engen, håper at gjestehavnen skal bli et attraktivt tilbud til både lokale båtfolk og besøkende båtfolk fra andre deler av landet.
Lekekjøring er blitt et miljøproblem
Dag Solberg har sendt et brev til Båtforbundet hvor han peker på et økende problem som stadig flere båtfolk (og andre) er opptatt av:”Jeg vil be dere hjelpe til med å skape en holdning mot lekekjøring med påhengsmotorjoller i og like ved våre naturhavner. Bortsett fra de få voksne, men mange av deres barn som lager et plagsomt støynivå, kjenner jeg ikke noen som ikke hater denne aktiviteten. Dominoeffekten er også påtakelig. Ettersom snart alle har jolle med påhengsmotor, vil det for mange bli uutholdelig støy i naturhavnene våre.
Jeg oppfordrer dere derfor til, i et ”skråbånd” på forsiden av Deres magasin å skrive for eksempel: Ikke bruk påhengsmotorjollen til å støyforurense i og nær naturhavnene med lekekjøring.”
I et PS tilføyer han et ønske til produsentene av gummijoller om å levere årer og ro-utstyr til jollene som er mer enn en dårlig vits.
Vi slutter oss fullt og helt til Dags oppfordringer, og tilføyer for egen regning at det er blitt et betydelig miljøproblem (se lederen) at joller med påhengsmotor brukes som ”barnepike” og som leketøy. I en naturhavn, som båtfolk oppsøker nettopp for å få fred og ro, blir dette problemet særlig følbart.
Oppfordringen til båtfolket i sommer blir derfor:
Ta vare på din egen og andres sikkerhet - og på miljøet!
Nedlegg Båtregisteret
I et intervju med Båtforbundets generalsekretær i Oslo-avisen ”Dagsavisen” (tidl. ”Arbeiderbladet”) ble det argumentert for at det sentrale båtregisteret er blitt et ineffektivt pengesluk, slik Båtforbundet har hevdet at det ville bli helt siden forslaget ble fremmet i 1994. Oppslaget i ”Dagsavisen” ble gjenstand for betydelig oppmerksomhet i media over hele landet, og presseklippene forteller om bred støtte for Båtforbundets argumentasjon, også på lederplass i enkelte aviser.Dette pengesluket kommer i sterk kontrast til at myndighetene reduserte bevilgningen til Redningsselskapet med 5 millioner kroner for å dekke omkostningene ved å forbedre merkingen langs kysten etter Sleipner-ulykken. Myndighetene hadde heller ikke råd til å bevilge de 1,5 millionene som Sjøfartsdirektoratet ba om for å opprette et fritidsbåtkontor i Sjøfartsdirektoratet for bedre å kunne ivareta fritidsbåtenes sikkerhet på sjøen.
Forstå det den som kan!
Lagt inn av Jan H. Syvertsen August 15, 2000 11:27 EM
