« KNBF-nytt februar 2004 | Tilbake til hovedsiden | KNBF-nytt mai 2004 »

Mai 1, 2004

KNBF-nytt april 2004

Mange kokker og mye søl...

Når den sittende regjeringen gjør alt den kan for å rasjonalisere, effektivisere og konkurranseutsette offentlig forvaltning, er det en sektor både statsråd Victor Norman og regjeringen burde se nærmere på, nemlig forvaltningen av kongerikets interesser og virksomhet på sjøen som nå er fordelt på hele 8 departementer:

Nærings- og handelsdepartementet har ansvaret for skipsfarten og Sjøfartsdirektoratet.
Fiskeridepartementet har ansvaret for fiskerier og havbruk, Kystdirektoratet, losvesenet og havnene.

Justisdepartementet har ansvaret for redningstjeneste, hovedredningssentralene og sjøpolitiet.

Forsvarsdepartementet har ansvaret for Sjøforsvaret, Kystvakten og delvis for redningshelikopterne.

Miljøverndepartementet har ansvaret for kystmiljøsaker, allemannsretten og for Sjøkartverket.

Samferdselsdepartementet har ansvaret for kystradiostasjonene gjennom Post- og teletilsynet.

Finansdepartementet har ansvaret for Småbåtregisteret (enn så lenge).

Barne- og familiedepartementet har ansvaret for produktsikkerheten for fritidsbåter og for redningsvester til fritidsbruk.

Oljevirksomheten inngår også i kongerikets sjørelaterte virksomhet, men er ikke tatt med i denne sammenhengen. Det kan være meget betydelige effektiviserings- og rasjonaliseringsgevinster å hente ved å samle en rekke av ovennevnte funksjoner i et nytt Sjøfartsdepartement. Dette departementet vil kunne overta de sjørelaterte funksjoner som nå ivaretas av Fiskeridepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og de saksområder som andre departementer nå har ansvaret for, som for eksempel Sjøkartverket og kystradiostasjonene. Derved vil også forvaltningsansvaret for de viktigste direktoratene som Sjøfartsdirektoratet, Kystdirektoratet og Fiskeridirektoratet komme inn under samme departement.

Både effektiviserings- og rasjonaliseringsgevinstene burde være åpenbare. I tillegg vil man få et fag- og kompetansemiljø som vil kunne ha betydelige synergieffekter. For brukerne og brukerorganisasjonene vil det ha åpenbare fordeler at de viktigste sjørelaterte forvaltningsfunksjonene samles i ett departement.

Det er imidlertid lite sannsynlig at disse tankene vil vinne gehør. For noen år tilbake ble det fremmet forslag om en Indre Kystvakt som skulle få ansvaret for kyststatens behov for oppsyn og redningstjeneste i nære kystfarvann, tilsvarende den svenske Kustbevakningen. Selv om ideen var aldri så god, var særinteressene rundt omkring i forvaltningen så sterke at hele prosjektet gikk i oppløsning før det kom i gang.

Det kan være grunn til å frykte at også nye forslag om samordning vil lide samme skjebne. I så fall bør man nok en gang ta frem forslaget om en samordning av Sjøfartsdirektoratet og Kystdirektoratet, slik det er gjort bl.a. i Sverige. Det er så vidt mange overlappinger mellom disse to direktoratene at fordelene med en samordning synes å overstige eventuelle ulemper. En av grunnene til at en slik samordning ikke har funnet sted tidligere er jo nettopp at Kystdirektoratet er en viktig del av Fiskeridepartementets eksistensgrunnlag. Her er det kanskje behov for noen politikergrep?

Jan H. Syvertsen
Generalsekretær

Fremtidens båtliv på Båttinget i Drammen

Fremtiden begynner nå! Derfor er det viktig for båtfolket og for Kongelig Norsk Båtforbund, som Norges eneste landsomfattende interesseorganisasjon for eiere og brukere av fritidsbåt, å se fremover og forsøke å forutse de muligheter, utfordringer og eventuelle trusler som båtfolket kan møte i fremtiden. Derfor utfordrer vi noen av de viktigste aktørene til å møte båtfolket under Båttinget i Drammen 24. og 25. april.

Fiskeriminister Svein Ludvigsen utnevnte seg selv til sjøsikkerhetsminister under Haugesundkonferansen for et par år siden. Han er derfor invitert til Båttinget for å fortelle båtfolket om han er sjøsikkerhetsminister også for den voksende fritidsbåtflåten. Vi vil også gjerne vite om den hevdvunne retten til fritt fritidsfiske skal begrenses ytterligere. Båtfolket har i det hele tatt mange interessante spørsmål til Fiskeridepartementet, som også har forvaltningsansvaret for Kystdirektoratet.

Seminaret vil dekke alle de viktigste temaene for båtfolket. Eivind Amble vil orientere om arbeidet med EU’s sikkerhetsdirektiv. Miljøverndepartementet vil bli invitert til å informere om båtlivets plass i kystmiljøet og om allemannsretten i strandsonen. Sjøfartsdirektoratet har tilsynsansvar også for produksjon og salg av fritidsbåter i Norge og vil også orientere om kontrollen med CE-merkingen og arbeidet ved Fritidsbåtkontoret og i Sakkyndig råd for fritidsbåter. Hovedredningssentralen vil redegjøre for sine erfaringer med båtfolket og hvordan de ser på mulighetene for å bedre sikkerheten på sjøen i fremtiden.

Kystverket vil fortelle om overvåkningen av kysten og Sjøkartverket orienterer om konkurranseutsetting av produksjon og salg av båtsportkart og digitale kart. Småbåtregisteret vil informere om fremtidsutsiktene for båtregisteret. Telenor Maritim Radio redegjør for kystradiostasjonenes fremtid og service til båtfolket og Redningsselskapet orienterer om fremtidig service til båtfolket og fritidsbåtenes betydning for selskapets virksomhet. Norges Båtbransjeforbund vil informere om autorisasjonen av medlemsfirmaer.
Det sier seg selv at det vil være umulig å gå i dybden på alle disse viktige saksområdene, som kunne kreve et seminar hver for seg. Derfor vil seminaret måtte konsentrere om de viktigste prioriteringene innen hvert felt og at båtfolket selv får muligheten til å stille spørsmål til representanter for de myndigheter og institusjoner som bidrar til å definere rammebetingelsene for et bedre båtliv i fremtiden.

I tillegg til delegatene på Båttinget vil alle båtforeninger i KNBF Region Øst bli invitert til seminaret så langt plassen rekker.

Kystdirektøren vil ha fritidsbåtgebyr!

Årets Haugesundkonferanse hadde ”Sikkerhet og beredskap på norskekysten – rustet for morgendagens utfordringer…” som ett av de to hovedtemaene for konferansen. Likevel ble ikke fritidsbåtflåten på ca. 400.000 fartøyer nevnt med et eneste ord før kystdirektør Øyvind Stene hadde fritidsbåtflåten med i ett av punktene i sitt foredrag hvor han uttalte følgende:

”Fritidsflåten drar også nytte av våre tjenester og bør inngå i gebyrordningen”.
Kystdirektøren har åpenbart ikke fått med seg at fritidsflåten allerede betaler gebyrer så det holder, og vel så det, i de fleste gjestehavner langs kysten. De offentlige havnene er ikke de som er mest beskjedne når det gjelder havneavgifter. I henhold til havneloven skal de gebyrer som innkreves i havnen dekke kostnadene til drift av havnen og havneleden, og et gebyr til Kystverket kan antakelig bare kunne kreves inn gjennom havneavgiftene.

Når det gjelder bruk av skipsledene for øvrig, kan vi ikke se at det ytes noen spesielle tjenester til fritidsbåtene. Kanskje heller det motsatte. Hvis vi får høre noe, er det som oftest noen nedlatende bemerkninger om at vi bør holde oss vekk fra skipsledene. Noen stor interesse for å merke fritidsbåtleder har heller ikke vært fremtredende i Kystverket. Når fritidsbåtleden på vestsiden av Drøbak-sjeteen skulle merkes, måtte KNBF selv betale for stakene!

Men gebyrer vil kystdirektøren ha! Da er plutselig fritidsbåtene blitt viktige, i alle fall i denne sammenhengen. Det gode spørsmålet som KNBF stilte til kystdirektøren under Haugesundkonferansen var selvfølgelig hva fritidsbåtene skal betale gebyr for. Svarene vil vi antakelig få i den debatten som kommer etter kystdirektørens forslag, som kommer til å bli et hett tema foran båtsesongen!

Kongelig Norsk Båtforbund - den eneste landsomfattende interesseorganisasjonen for båtfolk

Til tross for at vi forsøker å gjøre vårt beste for å informere om Båtforbundets virksomhet gjennom Båtmagasinet, Seilmagasinet, båtblader, medlemsbladet ”Fritidsbåten”, KNBF-sider på Internet og i media for øvrig, må vi av og til innse hvor vanskelig det er å nå frem med informasjonen og at det er mange båtfolk som har liten eller ingen kjenneskap til forbundets virksomhet. Båttinget i april, som samler representanter for båtforeninger over hele landet, er en utmerket anledning til å presentere Båtforbundet og forbundets virksomhet.

Båttinget i Drammen 24. og 25. april vil legge grunnlaget for forbundets virksomhet de kommende 2 år. Kongelig Norsk Båtforbund (Båtforbundet KNBF) er landets eneste landsomfattende interesseorganisasjon for eiere og brukere av fritidsbåt. Både båtforeninger og enkeltpersoner kan bli medlemmer i Båtforbundet som har 150 tilsluttede båtforeninger og 19.000 medlemmer.

Båtforbundets virksomhetsområde er ”Båt og samfunn” og å arbeide for et bedre båtliv. En sterk interesseorganisasjon for eiere og brukere av fritidsbåter er en forutsetning for å få gjennomslagskraft hos myndigheter og i media for viktige båtsaker og et bedre tilbud til medlemsforeninger og enkeltmedlemmer.

Slik Kongelig Norsk Båtforbund er bygd opp, med en desentralisert organisasjon fordelt på 6 regioner, er det foreningene/klubbene og enkeltmedlemmene som danner forbundet. Saker og synspunkter fra foreninger og medlemmer som man ønsker behandlet, spesielt eller generelt, er en viktig del av vårt arbeidsområde.

Forbundets sekretariat har kontor i Oslo. På KNBF’s web-side www.knbf.no kan du finne mer informasjon om forbundets virksomhet.

Vallø Båtforening setter fokus på tyverier

Vallø Båtforening utenfor Tønsberg samlet representanter for båtforeningene i Vestfold, båtorganisasjonene, politiet, forsikringsselskaper og alarm- og overvåkningsfirmaer for å diskutere tiltak for å beskytte og sikre båtforeninger og båteiere mot den sterke økningen i tyveriene, både av båter og av utstyr i båter som ligger i båtforeninger. Representanter for politiet kunne fortelle at det har vært en dramatisk økning i kriminaliteten, både når det gjelder tyverier av båter, spesielt skjærgårdsjeeper, utenbordsmotorer og av utstyr fra båter som ligger i havn. Årsaken er at de åpne grensene har gjort at tyveri av båter og fra båter er blitt en del av den organiserte kriminaliteten, spesielt med utgangspunkt i Øst-Europa og de baltiske land.

Selv om politiet viser interesse for problematikken, sier det seg selv at denne typen kriminalitet ikke topper prioriteringene når det gjelder politiets bruk av ressurser. Derfor er det viktig at båtforeninger og båtfolk samarbeider med politiet og forsikringsselskapene om å sikre både havnen og båtene som ligger der. Når først tyveriet har skjedd, er det viktig å organisere en effektiv meldetjeneste slik at båten kan finnes igjen før den forsvinner over en eller annen grense eller at noen finner på å kjøpe en båt som er stjålet. Det er her Småbåtregisteret er av uvurderlig betydning, og som den sittende regjering, med støtte av Fremskrittspartiet, ikke har forstått.

Etter møtet i Vallø Båtforening har KNBF tatt initiativ til et samarbeid med Finansnæringens Hovedorganisasjon for å lage en tyverisikringsguide for båtforeninger og båteiere.

Bildet: Det var ”stinn brakke” da Vallø Båtforening arrangerte møte om tyverisikring av havner og båter.

Lagt inn av Jan H. Syvertsen Mai 1, 2004 10:08 EM