Småbåtregisteret er etter overføringen fra toll- og avgiftsetaten til Redningsselskapet et privat, frivillig register. Rettigheter og plikter mellom Redningsselskapet og de båteierne som registrerer båtene sine i det nye registeret, bygger på alminnelige prinsipper om avtalefrihet (privat autonomi).

Registreringsplikten etter lov om fritids- og småbåter opphørte allerede fra 1. januar 2003, slik at småbåtregisteret siden den gang har vært en frivillig ordning for båteierne. I Ot.prp. nr. 1 (2002-2003) kapittel 12 uttalte Regjeringen at en ville foreslå å avvikle registreringsplikten. Bakgrunnen var at man ikke anså det aktuelt å innføre båtavgift, og at man ikke så behovet for en obligatorisk registrering på dette private området som så stort at det rettferdiggjør en offentligrettslig, straffesanksjonert meldeplikt. Etter at småbåtregistreringen ble en privat, frivillig ordning er det ikke lenger behov for lovregulering av registreringen i det nye småbåtregisteret.

Formålet med lovendringen i Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) er således å fjerne overflødige bestemmelser i lov om fritids- og småbåter. Rettstilstanden for båteierne endres ikke ved denne lovendringen, men loven vil gi et riktigere bilde av hva den egentlig regulerer.

Formålet med det frivillige småbåtregisteret, slik dette er uttrykt i lov om fritids- og småbåter, er videreført i kontrakten mellom Finansdepartementet og Redningsselskapet med vedlegg. Redningsselskapet er i henhold til kontrakten forpliktet til dette i minst 10 år fra overdragelsen av småbåtregisteret til Redningsselskapet.