Kysttorsken er nylig innlemmet i samme type kvoteregime som nordøst arktisk torsk har vært siden 1977. Det beregnes kvoter basert på vitenskapelige vurderinger av bestandens tilstand.
Dette har resultert i drastiske endringer i kvotene på kysttorsk. I 2004 ble kvoten halvert til 20 000 tonn.

Den politiserte torsken

Kysttorsken er blitt et hett tema i mange politiske debatter i kyst-Norge. Ulike aktørers fortolkning av resultater fra kysttorskforskningen har ført til at den er en del av et politisert felt. Debattene kan dreie seg om lokale fiskerettigheter, fordeling mellom kyst- og havflåten, redskapskonflikter, utenlandsk fisketurisme og oppdrett.

Sentrale tema i disse debattene er:

- Finnes det en egen torskebestand som er forskjellig fra den nordøst arktiske torsken?

- Er i så tilfelle denne bestanden "utenfor sikre biologiske grenser"?

- Hva er årsakene til en slik bestandsreduksjon? Er det endringer i marin vegetasjon, økning i viktige bestander av sjøpattedyr og sjøfugl, oppdrett, økning i fritids- og/eller turistfiske, bruk av snurrevad inne i fjorder eller annet?

- Hvem skal ta reduksjoner i uttak som følge av bestandssituasjonen? Er det snurrevad, fritidsfiske, utenlandske turistfiskere eller andre?

Havforskningen i samfunnet

Norut Samfunnsforskning skal ved hjelp av finansiering fra program for Kulturforskning i Norges Forskningsråd studere forbindelser mellom kysttorskforskning, forvaltning, og ulike interessegrupper på kysten. Havforskningen er et interessant case fordi det illustrerer viktige aspekter ved forholdet mellom forskning og politikk. Samtidig får en studert viktige fordelingsmekanismer mellom ulike interessegrupper.

Leder for prosjektet "The politicised cod - contested knowledge in troubled waters" er Anita Maurstad, fagenhet for nyere kulturhistorie ved Tromsø Museum. Prosjektmedarbeidere er Bjørn Petter Finstad og Trude Borch ved Norut Samfunnsforskning.