Møtet avklarte at de tre organisasjonene hadde forskjellige syn på hvem som skal omfattes av kravet om båtførerbevis og premissene som skal legges til grunn. Generalsekretær Jan H. Syvertsen i Båtforbundet pekte på nettopp dette at man aldri kan bli enige om premissene er grunnen til at man aldri har kommet lenger enn til å diskutere saken. Nå må myndighetene bare skjære gjennom og definere premissene for et obligatorisk båtførerbevis.

KNBF mener at kravet må omfatte førere av båter som er større enn 8 meter, eller gjør større fart enn 15 knop eller som har større motor enn 25 kw (34 hk), samt at det gis ”amnesti” til båtførere som kan dokumentere at de har ført fritidsbåt i mer enn 5 år. Norges Seilforbund foreslår grenser på 10 fot, eller 10 knop eller 10 hk, men støtter forslaget fra KNBF om et ”amnesti” for erfarne båtførere som en overgangsordning. Norske Båtskoler hadde ingen definerte krav til størrelse, fart og motorkraft, men gikk inn for at utdannelsen skulle kvalitetssikres bedre og at det skulle innføres en praktisk prøve.

Både KNBF og NSF var enige om at innføringen av et obligatorisk båtførerbevis bør gjøres så enkelt og praktisk som mulig. Derfor bør det være det nåværende båtførerbeviset som må gjøres obligatorisk. Opplæringstilbudet, både i form og innhold, er gjennomarbeidet, satt i system og innarbeidet gjennom en årrekke. Eventuelle forbedringer av opplæringen, og nye krav, må ikke være til hinder for gjennomføringen av forslaget, men bør i så fall innarbeides gradvis.

De som ønsker et internasjonalt sertifikat (ICC) kan ta dette på frivillig basis. Et ICC vil også kreve at det utarbeides definerte krav, samt pensum, opplæringstilbud og system for godkjenning av opplæringssteder og sensorer. Dette vil være både tid- og ressurskrevende. Et krav om at det obligatoriske båtførerbeviset også skal omfatte kravene til ICC vil derfor forsinke innføringen av et obligatorisk båtførerbevis.

Både KNBF og NSF var enige om at organisasjonene kunne delegeres myndigheten til å utstede båtførerbevis, og derved avlaste myndighetene både ressursmessig og økonomisk. Innføringen av et obligatorisk båtførerbevis vil under alle omstendigheter kreve at det opprettes et sentralt register. Et slikt register har det vært behov for i flere år. Den enkleste og mest kostnadseffektive måten å gjøre dette på kan trolig være at registeret kombineres med et obligatorisk småbåtregister.

Det var enighet om at det bør være en målsetting at et obligatorisk båtførerbevis gjennomføres fra 1. juni 2007. Dette krever at Sjøfartsdirektoratet, i samråd med båtorganisasjonene, starter arbeidet med en forskrift parallelt med at det arbeides med lovforslaget. Vi har grunn til å tro at Sjøfartsdirektoratet vil få et slikt pålegg fra den politiske ledelsen i Nærings- og handelsdepartementet.

Det er meget prisverdig at statssekretær Terje Moland Pedersen tok initiativet til møtet, som lovet godt for det fremtidige samarbeidet om denne viktige saken. Regjeringens positive innstilling til viktige saker for båtfolket er både oppmuntrende og motiverende for oss som arbeider med det organiserte båtlivet!