Forslaget i statsbudsjettet om å fjerne avgiftsfritaket på diesel til fritidsbåter.

Kongelig Norsk Båtforbund har mottatt en ”storm” av henvendelser fra fritidsbåtfolk over hele landet som reagerer sterkt på forslaget om å fjerne avgiftsfritaket for diesel til fritidsbåter. Reaksjonene fra fritidsbåtfolket er i hovedsak basert på følgende punkter:

• Vi reagerer først og fremst på at forslaget ikke har vært ute på høring, at forslaget synes å være lite gjennomtenkt og at det ikke er konsekvensutredet. Dette fremgår tydelig av Finansdepartementets svar 16.10.2006 på spørsmål nr. 293 fra Høyres fraksjon i Finanskomiteen. Svaret fra departementet er i hovedsak er basert på feil tallmateriale, løse anslag og estimater. Et eksempel på dette er at departementet tar utgangspunkt i 71 757 båter med dieselmotor som er registrert i RSSR. Registeret omfatter imidlertid bare ca. 50 % av fritidsbåtflåten, hvilket skulle tilsi at totalantallet er ca. 140.000 båter. Vi vil også bemerke at begrunnelsen i statsbudsjettet er basert utelukkende på negative vurderinger og at konsekvensene for de positive sidene ved fritidsbåtbruk ikke er blitt vurdert.
• Departementet har videre beregnet gjennomsnittlig merkostnad til ca. 400 kroner. Et slikt gjennomsnitt er umulig å beregne og er helt uinteressant for ca. 150.000 båteiere som bruker båten til ferier, fritid og rekreasjon, og som alternativ til hytte. Dieselavgiften vil først og fremst ramme bruken av båten. En sammenligning med kostnadene med å eie båten er irrelevant. De som rammes er den alminnelige mann og kvinne, barnefamilier og pensjonister som har spinket og spart til en fritidsbåt som et alternativ til hytte, og som nå ikke får råd til å bruke båten i samme grad som før.
• Båtturer på sjøen er landets 5. største friluftsaktivitet og 2 millioner nordmenn er på båtturer på sjøen. En undersøkelse som Gallup gjennomførte for Kongelig Norsk Båtforbund i 1998 viste at båtfolket legger igjen 6,2 milliarder kroner i forbruk langs kysten i ferier og på båtturer. Dette tallet kan nå anslås til mellom 8 og 10 milliarder kroner i 2006, hvorav ca. 2 milliarder er avgifter til staten. Hvis dieselavgiften fører til 10 % redusert bruk av båten, forsiktig anslått, vil dette innebære en inntektssvikt for kystkommunene på mellom 800 millioner og 1 milliard kroner.
• England, Irland og Finland har søkt EU om å beholde avgiftsfritaket på båtdiesel nettopp av hensyn til båtturismen og næringsgrunnlaget i kystsamfunnene. Dette understreker nødvendigheten av å konsekvensutrede forslaget.
• Det kan synes som at regjeringens og miljøbevegelsens målgruppe er ca. 2-3 prosent av båteierne som har store, kostbare fritidsbåter med store dieselmotorer. Mange av disse har imidlertid anskaffet fritidsbåt som alternativ til hytte og det er også denne gruppen som i betydelig grad legger igjen penger i kystkommunene. Den betydelige merkostnaden for bruken av båten, vil gjøre andre feriealternativer, for eksempel i utlandet, mer attraktive.
• Antall marinaer er blitt betydelig redusert de siste årene fordi driften av marinaer ikke er lønnsom for oljeselskapene. Dieselavgiften vil derfor trolig innebære at merkostnadene til nye tanker og pumper må dekkes av marinaeierne og svekke lønnsomheten ytterligere. I et møte i European Boating Association ble det opplyst at ca. 50% av marinaene i Frankrike ble nedlagt etter at dieselavgiften ble innført. Dette har skapt store problemer for båtfolket i Frankrike.
• Avgiften på diesel vil trolig på sikt føre til at dieselmotorer vil bli byttet til bensinmotorer fordi en bensinmotor er ca. 30-40 % billigere enn en dieselmotor. Når dieselavgiften innebærer at diesel vil koste minst like mye som bensin, vil denne prisforskjellen ved kjøp av motorer kunne fremskynde økt bruk av bensinmotorer. Det er dessuten et faktum at en ny bensinmotor har større Co2-utslipp enn en ny dieselmotor med samme ytelse. På bilsektoren gjør regjeringen det stikk motsatte. Hvor er miljølogikken?
• Det fremgår av forslaget at avgiften kun gjelder bruk av diesel til fremdrift. Dette må oppfattes slik at bruk av diesel til oppvarming og matlaging fremdeles er unntatt avgift. Fiskere og bønder vil fortsatt kunne fylle avgiftsfri diesel. Dette vil det kreve et omfattende arbeid og et betydelig kontrollapparat for å tette alle muligheter for å omgå dieselavgiften.

Bakgrunnsinformasjon/dokumentasjon for ovenstående punkter fremgår på våre nettsider www.dieselaksjonen.no og www.knbf.no.

Konklusjon:
På bakgrunn av ovenstående punkter mener vi at forslaget om å avgiftlegge båtdiesel bør trekkes tilbake. Alternativt bør forslaget utsettes inntil det foreligger en konsekvensutredning som er basert på en høring blant impliserte parter, organisasjoner og aktører.

Med vennlig hilsen
Kongelig Norsk Båtforbund

Steinar Glimsholt
President

Jan H. Syvertsen
Generalsekretær

Kopi: Statsminister Jens Stoltenberg
Finansminister Kristin Halvorsen
Miljøvernminister Helen Bjørnøy