De ville egentlig bare lytte til hva vi kunne fortelle av det vi visste, og siden retningslinjene ikke er helt klare enda, så svarte vi så godt vi kunne. Dette hadde de selvsagt forståelse for. De ønsket å påvirke medlemmene deres til å melde seg inn i Kystpatruljen, men de måtte vite litt mer om hvordan det ble fremover slik at de kunne informere medlemmene mest mulig korrekt. Etter at vi hadde diskutert litt frem og tilbake, ble det tid for middag. Uheldige som vi var, fikk vi en tur rett før middagen skulle serveres, men maskinisten visste råd, og fikk kokkene på hotellet til å skyndte seg litt ekstra slik at vi fikk hver vår tallerken med herlig biff- middag som vi spiste om bord etter at havaristen var trygt fortøyd i båthavna si. Han fikk også en av serveringsdamene til å være med å bære mat og drikke om bord.

Hilsen

Ingvar Johnsen
Informasjonssjef
Redningsselskapet