For bare 15 år siden var ”frihet på sjøen” fanesaken for Båtforbundet. Vi vil fremdeles ha frihet på sjøen, men på den annen side må vi innse at det nye båtlivet krever reguleringer. Vi må sikre oss at båtførerne har et minimum av kunnskaper om elementær navigasjon og godt sjømannskap. Med større trafikk på sjøen, større og raskere båter og flere uerfarne skippere, er det nå bred enighet om behovet for et obligatorisk båtførerbevis. Tiden er også overmoden for å få enhetlige fartsgrenser og merking langs hele kysten. Det var en tabbe at tidligere fiskeriminister Svein Ludvigsen trakk tilbake forskriften hvor Kystverket fikk ansvaret for fartsgrenser og merking.

Stadig flere, også politikere, innser at det også var en tabbe av den forrige regjeringen å privatisere båtregisteret og å gjøre det frivillig. Selv om Redningsselskapet og RSSR forsøker å bygge opp et effektivt register, er jeg redd at det er en helt umulig oppgave. Et båtregister må være obligatorisk, og en offentlig oppgave, hvis registeret skal ha noen mulighet for å bli et effektivt verktøy for samfunnet, politikere, myndigheter, planleggere, det organiserte båtlivet og for den enkelte båteier.

En av de største utfordringene for det organiserte båtlivet er mangelen på båtplasser over hele landet. Nå er vi snart kommet dit at vi bør gi våre barnebarn et medlemskap i båtforeningen for å sikre dem ansiennitet til en båtplass når de blir voksne. I et markedsøkonomisk samfunn, som er underlagt loven om tilbud og etterspørsel, åpner mangelen på båtplasser muligheter for spekulanter og kommersielle interesser. Det er ikke noe galt i det, men jeg må innrømme at jeg reagerer når jeg hører om nye havneprosjekter hvor båtplassene vil koste helt opp i 400.000 kroner!

Det er et faktum at havnedrift i regi av en båtforening er den mest kostnadseffektive måten å drive en båthavn. Det kan således være grunnlag for å vurdere om det burde etableres en statlig støtteordning for utbygging av båtforeningenes havner. Uansett er det nødvendig å utvikle et effektivt samarbeid mellom kommunale myndigheter og båtforeningene, for på den måten møte den stadig større etterspørselen til båtplasser. Båtforbundet er opptatt av at folk i sin alminnelighet skal få anledning til å oppleve verdens beste form for friluftsliv og at vi således unngår et prisnivå på båtplasser som fører til at båtlivet bare er for de privilegerte med god råd eller med den en generasjons ansiennitet i en båtforening.

Selv om vi tilhører en båtforening hvor båten vår ligger godt fortøyd, bør det organiserte båtlivet ta sin del av ansvaret og bidra til, sammen med sentrale og kommunale myndigheter, å skaffe plass til alle dem som vil nyte sjø- og båtlivet sammen med oss til ferie, fritid og rekreasjon!

Av president Steinar Glimsholt