I Norge har vi et Sjøfartsdirektorat som slavisk følger de pålegg de får fra politisk hold via Nærings- og handelsdepartementet. Arbeidet med et obligatorisk båtførerbevis er et godt eksempel på det. Dette arbeidet kom ikke i gang i Sjøfartsdirektoratet før det kom et politisk pålegg om å sette i gang. Så lenge direktoratet ikke får noen klare politiske føringer, vil ikke sikkerheten for fritidsbåter bli noen prioritert oppgave i direktoratet.

Vi våger den påstand at ingen av de oppgavene som er tillagt den finske båtlivsenheten blir ivaretatt i Sjøfartsdirektoratet. Riktignok driver direktoratet en begrenset form for opplysningsarbeid gjennom Vis Sjøvett, men det kan være grunn til å sette et spørsmålstegn ved om direktoratet, som tilsynsmyndighet, skal bruke ressurser på dette arbeidet når sikkerhetsarbeidet blir forsømt.

Spørsmålet er også relevant sett i sammenheng med at opplysnings- og holdningsskapende arbeid ivaretas av Redningsselskapet på en aldeles utmerket måte, slik at dette arbeidet i stor grad kan karakteriseres som ”smør på flesk”. Da den såkalte Sjøvettkampanjen ble opprettet i sin tid, var den alene om å drive denne form for opplysningsvirksomhet. Slik er det ikke lenger.

Hver gang vi tar opp direktoratets manglende oppfølging av sikkerheten for fritidsbåtflåten, føler vi at vi blir møtt med en kald skulder. Vi får en rekke bortforklaringer om manglende politisk vilje, mangel på ressurser, mangel på bevilgninger, problemer i forbindelse med flytteprosessen og så videre, men vi tror rett og slett at det mangler på evne, vilje og interesse i Sjøfartsdirektoratets toppledelse.
I rettferdighetens navn kan det være grunn til å tro at direktoratet har rett når det gjelder manglende politisk vilje. Det at Redningsselskapet fikk redusert det statlige driftstilskuddet med 20 millioner kroner, bidrar til å forsterke dette inntrykket. KNBF har sendt brev til statsråd Dag Terje Andersen hvor vi ba om en politisk vurdering av problematikken. Vi fikk svar fra byråkrater i departementet om at brevet var oversendt til Sjøfartsdirektoratet (!), men noen politisk vurdering har vi ikke mottatt.
Under møtet i European Boating Association fikk vi opplyst at selvsertifiseringssystemet fører til at båtprodusentene jukser med å oppfylle de krav som stilles i ISO-standardene. Dette medfører liten eller ingen risiko fordi det er så godt som ingen fare for å bli kontrollert av tilsynsmyndighetene, bortsett fra i Finland.

Det pågår et omfattende arbeid med direktiver og sikkerhetsstandarder innenfor EU-systemet uten at Sjøfartsdirektoratet ivaretar norske interesser. Så vidt vi vet, er det ingen i Sjøfartsdirektoratet som er blitt tildelt denne viktige oppgaven. Hittil har norske interesser til en viss grad blitt ivaretatt av Eivind Amble, men også hans arbeid krever bevilgninger. Uansett det gode arbeidet som Amble har nedlagt, må det være tilsynsmyndighetens oppgave å legge forholdene til rette for at dette viktige sikkerhetsarbeidet blir ivaretatt på en forsvarlig måte.
Derfor vil vi ha finske tilstander også i Norge!