Her kan du lese utdrag av hans rapport for 2008:

Som antydet i rapporten for ett år siden ser jeg at presset fra det offentlige mot båtlivets interesser, blir mer og mer plagsomt. Det er nok å vise til utredningen om eiendomsskatt på sjøareale, som et talende eksempel. Et annet godt eksempel er reguleringshindringer for utvikling av private båthavner og bryggeanlegg, hvor motviljen mot å etablere båtplasser på ingen måte står i forhold til iveren etter å reservere strandsonen for almenheten. Dette har ikke direkte betydning for mitt arbeid og min funksjon, men siden disse påtrengende offentlige initiativene kan virke begrensende for båtfolkets nytelse av båtlivet, og dessuten berører rammevilkårene for båtforeningene og for båtlivet generelt, våger jeg nok en gang den ydmyke påstand at det kun er et sterkt og klart Forbund som kan demme opp for iveren etter å regulere og belaste båtlivet.

Sakstyper og aktuelle spørsmålsstillinger i 2008 har vært noenlunde de samme som i 2007. Det har i det vesentlige vært spørsmål relatert til kjøp- og salgssituasjoner, samt reparasjoner/mangelsutbedringer. Det har blitt flere spørsmål relatert til yrkessalg/-tjenesteyting. I løpet av siste halvår kom det en dreining imot spørsmål relatert til den økonomiske sikkerhet når selgersiden besitter båten eller pengene – dette er en naturlig utvikling etter «finanskrisen» og med det press det deretter har kommet i markedet.

Saken om havarier på Volvo Pentas D-serie motorer finner jeg grunn til å nevne særskilt: Den her underliggende problemstilling – den forbrukerrettslige i form av krav på å få en vare som holder – må det ha stor verdi for medlemmene (og hele båtfolket) å få avklart. Jeg ser ikke bort fra at det kan komme til et punkt i denne saken hvor det blir naturlig å ta det siste skrittet, i form av et gruppesøksmål. Vi er heldige i denne saken som har en forsamling høyst oppegående medlemmer (og andre) til å «fronte» saken i forhold til Volvo Penta; derunder såvel teknisk kyndige som mediamennesker og ledelseskompetanse fra næringslivet. Blir det tale om søksmål regner jeg med Forbundets støtte så langt det er mulig.

Når det gjelder det inneværende år vil jeg ikke våge noen spekulasjon om hverken hva medlemmene vil ha behov for av rådgivning om eller i hvilket omfang, men jeg vil tro at det nok vil komme en tilspissing i form av at terskelen for å søke råd eller reise krav vil bli senket. Det er en naturlig følge av at de generelle rammevilkår i samfunnet innstrammes – da blir «hver krone» mer verd og mer verd å «forfølge». Kan hende blir også båtlivet mer verd – for når de økonomiske sider av livet blir vanskeligere, kan avkoblingen på sjøen bli desto mer forlokkende. Det er i alle fall lov å håpe!