I sakte fart fulgte jeg båtene foran. Jeg tenkte verken på flo eller fjære, og i hvert fall ikke at det fantes høyere punkter på båten enn mitt eget hode. «Knakk», sa det da båten beveget seg under brua. De neste sekundene handlet om pinlighet.

Solbrentheten skjulte mye av rødmen, og jeg snudde meg heller ikke mot mulige tilskuere. Men hadde det ikke vært for fartsgrensen, hadde jeg nok dratt spaken raskt fremover. Skjønt, man skal være litt forsiktig med det også.

Uka før var det nemlig noe annet som brakk. Jeg kjørte ikke veldig fort, men bestemte meg for å redusere farta da jeg merket at sjøen ble mer ustabil. Jeg må ha trukket spaken litt for raskt tilbake.

- Mormor ligger på gulvet, ropte jentene. Og da jeg snudde meg så jeg svigermor i fosterstilling. Hun hadde falt ut av setet og lå på dørken med store smerter i hånda. Jeg trodde det ville gå over, men om kvelden ble det konstatert brudd.

Jeg høres kanskje ut som en tulling på sjøen, men jeg er ikke det. Jeg har gjort to feil som jeg har lært av, men jeg er stort sett meget forsiktig. Jeg har faktisk stor respekt for sjøen og skjønner egentlig ikke hvorfor båtførere kan ha 0,8 i promille.

Selv planlegger jeg å ta båtførerprøven. Jeg leser bøker om båtvett, lærer meg sjøvettregler og studerer fortøyningsteknikker. Den 80 sider lange brukermanualen for kartplotteren ligger på nattbordet. Det er mye å sette seg inn i.

Som båteier mener jeg også at det må være viktigere å kunne føre en båt enn å kunne alle de riktige begrepene. Jeg vet selvsagt at kartet heter «draft», og jeg kan forskjellen på «styrbord» og «babord». Men jeg har aldri skjønt hvorfor det er krise å si «høyre» og «venstre» når man er på vannet?

Det er morsomt å være ny på sjøen, og noen ganger er det lov å spille litt dum. På jobben har jeg sagt at jeg «knyter fast» båten, at jeg «rygger» den ut av havna og at jeg ikke finner blinklysene. Mange tror sikkert jeg mener det…

De fleste skjønte heldigvis at det var en spøk da jeg sa jeg trodde de sorte stakene i sjøen ble brukt til fortøyning. Er det noe man ikke tuller med, så er det jo skjær. Er jeg usikker, kjører jeg alltid etter noen andre. Denne formen for eskortetjeneste har fungert utmerket hittil.

Ingen store tabber under båten, men en liten i høyden. Ganske bittert, for jeg hadde ikke tenkt meg til Brevik den dagen jeg knertet lanterna. Men jeg kom dit fordi jeg var grei og slepte en småbarnsfamilie med motorstopp inn til land. Det var først da jeg kom på ideen om å kjøre under brua.