I Sunnmørsposten leser vi at i Møre og Romsdal er det for eksempel 94 slike havner som er bygget opp gjennom mer enn hundre år. Fiskeriene har endret struktur, og behovet for mange slike små fiskerihavner er blitt mindre. Båtene er blitt større og fiskemottakene og rederiene er konsentrert om langt færre steder enn tidligere. Dette er noe av bakgrunnen for at Kystverket nå vil legge mange av disse små fiskerihavnene ut for salg. Det mest naturlige mange steder er nok at kommunene overtar disse statlige fiskerikaiene, men på mange steder er det bedre at lokale velforeninger, båtforeninger og/eller turistbedrifter kan få kjøpe slike kaier. Slike nye eiere vil gjerne kunne skape større aktivitet rundt disse havnene enn det kommunene kan greie. På den annen side vil kommunal eie gi sikrere tilgang for allmennheten.
Kommunene er viktige. Selv om det er Kystverket som på vegne av staten står for salget og avgjør hvem som skal få kjøpe disse kaiene, bør kommuner som ligger nær kaiene, ha et viktig ord med i laget. Det burde være ønskelig at disse havnene kunne selges til kjøpere som vil bruke havnene til beste for publikum og næringslivet i kommunene. Det er ønskelig at disse havnene i stedet for å bli liggende ubrukte, kan bli viktige arenaer for praktisering av kystkultur.