Dansk Sejlunion

DS har 280 medlemsforeninger, 60.000 medlemmer og om lag 10 årsverk i administrasjonen. Deres visjon er ”Sejlads – oplevelser, samvær & sport – hele livet”. Organisasjonen er svært opptatt av miljø og havneutvikling, i tillegg til idrettsaktivitet.

KNBF sitt besøk var lagt opp med en fin balanse mellom utveksling av informasjon og befaring i båthavner. Det ga mange gode tips og innsikt i hvordan danskene håndterer miljøutfordringer, samt andre forordninger i sine båthavner. DS har både av en idrettsavdeling for konkurranseseilere og en breddeavdeling som arbeider med båtpolitike områder slik som KNBF. Til tross for denne forskjell finner vi mange likehetspunkter og felles utfordringer, ikke minst på miljøområdet.

Faglige tema

Her følger en kort oppsummering av faglige tema som stod i fokus:

• Miljøstyring

Miljøstyring er en enkel mal for systematisk forbedring av miljøet i båthavner. Formålet er å sikre at båthavna er i forkant av utviklinga, krav og miljøproblemer. Målet er, at havnen som en løpende prosess forbedrer seg på miljøområdet. Dette vil også dokumentere kontroll med miljøforholdene, og vil kunne virke dempende på kostbare statlige krav. Dette er en ide vi må jobbe videre med i KNBF.
• Miljøfarlig bunnstoff

Det har lenge vært jobbet med et EU-direktiv knyttet til forbud mot bunnstoff som inneholder aktive stoffer. Kobberholdige produkter må man regne med kommer inn under denne kategorien. EU-direktivet har vært utsatt i mange år, men ligger nå an til å tre i kraft i 2013. DS har deltatt i flere forsøk knyttet til utprøving av bunnstoff uten aktive stoffer. Blant annet et forsøk hvor nanoteknologi var tatt i bruk for utvikling av miljøvennlig bunnstoff. Dessverre er konklusjonen at det ikke finnes gode alternativer sammenlignet med tradisjonell kobberholdig bunnstoff. DS har imidlertid kjørt kraftig ut mot bruk TBT(Tributyltin)-maling som er 1000 ganger mer giftig en for eksempel sink-pyrithion som er tillat i dag. TBT-maling er ikke tillat solgt i dag, men den finnes ennu i omløp blant annet fra skipsverft. Innen dette området må vi bare holde oss informert, og informere/anbefale våre medlemmer om de beste og mest miljøskånsomme bunnstoffer på markedert.
• Fjerning og oppsamling av bunnstoff

DS går ikke ut med anbefaling om dyre oppsamlingsløsninger og kompliserte innstallasjoner for oppsamling ved fjerning av bunnstoff. En av grunnene er at det forventede EU-direktiv etterhvert vil medføre at bunnstoffet ikke lenger er miljøskadelig. Det kan selvfølgelig ta noen år. DS har gitt ut veiledere som anbefaler bruk av slipeverktøy med støvsuger, og oppsamlingspresenning under båten. Oppsamlet bunnstoff leveres som farlig avfall. DS sine anbefalinger er i tråd med vår veiledning.
• Avfallshandtering og tømming av septik

Velutstyrt miljøstasjon med avfallsoppsamling for forskjellige typer avfall, farlig avfall og batteri var en selvfølge. Det virket som at avfall og forsøpling generelt ikke var noe vesentlig problem. Det virket som dette var godt innarbeidet i enhver ”båtbruker”. De hadde fokusert noe på oljesøl. Enkelte havner har også egen sugeslange for oppsamling av oljesøl i båten. Alle større havner hadde slamsuger for tømming av septik fra båt. Disse var imidlertid ikke så mye brukt. Det var heller ikke meldt om problemer med denne typen forurensning i sjø og strandsone.
• Utrangering av gamle båter

Dette ble oppfattet som en økende utfordring også i Danmark og i EU generelt. De var meget interessert i Veolia-prosjektet i Norge. Oppdatering mellom landene her er viktig.
• Miljøprosjekter og miljøsertifisering

DS jobbet med prosjekter blant annet mot en miljøseterfisering av båthavner. Blått flagg - organisasjonen hadde vært inne i bildet, men hadde ”priset” seg ut av markedet. Dette er et område hvor vi utvilsomt kan hente mer erfaring fra DS.
• Miljøansvarlig, miljøgrupper og sikkerhet

De fleste båthavner har miljøansvarlig og miljøgrupper. Vi oppfattet det slik at disse ansvarlige/gruppene i mange tilfeller også var ansvarlig for sikkerheten i båthavna. Det kan være en vurdering som vi også bør se på. Noen plasser kan dette legitimere et slikt utvidet arbeidsfelt, mens andre plasser vil det ikke fungere.

Befaring
I tillegg til disse raskt oppsummerte punktene ble det gjennomført befaring i 3 båthavner. De aller fleste båthavner i Danmark ligger på offentlig grunn, og er ikke blitt offer for markedskreftenes frie spill. Vi var imidlertid innom en av de ”dyre” hvor båtutvalget var av en noe annen prisklasse enn gjennomsnittet! De båthavnene vi besøkte var ”store” båthavner. For eksempel var det servering og havnekafeer på alle disse. Det var også vanlig å se frivillige som for eksempel samlet avfall og utførte annet forefallende arbeid. Båthavnene så ut til å være et samlingspunkt i nærmiljøet. Aktivitetene i og rundt båthavna omfattet både ungdomsarbeid, seilkurs, konkurranseseiling, eliteidrett og selvfølgelig turfolket som kun var ute for rekreasjonens skyld.