« Båtjuss og båtliv | Tilbake til hovedsiden | Sandefjord Motorbåtforening med organisasjonslæring i praksis »

November 8, 2010

Høring i Bergen om båtliv

jorg112010.jpgBergen kommune har tatt initiativ til en rapport om ”Småbåthavner, båtutfart og friluftsliv” som er et utmerket tiltak, men rapporten vitner dessverre om til dels manglende kunnskaper om det temaet som rapporten behandler. Hordaland er landets tetteste båtfylke og det er et yrende båtliv i Bergen og omegn. Vår erfaring med Bergen kommune er imidlertid at kommunen ser på det organiserte båtlivet som ”plunder og heft” og kommunen har hittil vist liten vilje og evne til å bidra til å legge forholdene til rette for at båtlivet skal være et velferdsgode for kommunens innbyggere. KNBF Region Vest, sammen med Hordvikhavn Båtlag, har derfor skrevet en høringsuttalelse som inneholder nyttig informasjon om båtlivet som kanskje også kan brukes av andre regioner og medlemsforeninger i kontakten med kommunale politikere og myndigheter.

Jørg-Eyolf Fagerhaug er tidligere leder og nå nestleder i KNBF Region Vest.

Her kan du lese høringsuttalelsen i sin helhet

regionvest_logo_selvlaget.jpg


Byråd Lisbeth Iversen,
Byrådsavdeling for byutvikling, miljø og klima,
Bergen Kommune.

Småbåthavner, båtutfart og friluftsliv på sjøen
Høringsvar fra en gruppe representanter fra båthavner i Bergen og Kongelig Norsk Båtforbund region vest.
Våren 2010 foreligger rapporten Småbåthavner, båtutfart og friluftsliv på sjøen fra Bergen Kommune. Etter å ha lest rapporten tok vi initiativ til et åpent møte med representanter fra alle båthavner og marinaer i kommunen. Representanter fra 9 havner deltok på møtet. Diskusjonen var frodig og konstruktiv. Vi samlet oss om å melde tilbake til kommunen våre synspunkter:

Innledning
Vi er begeistret for at Bergen Kommune setter dette viktige tema på dagsordenen. Vestlandet har en unik skjærgård som er en rik kilde til rekreasjon og friluftsliv. Dette er en mulighet som nyttes av mange barnefamilier fordi inngangsbilletten til båtliv er langt lavere enn dersom man for eksempel vil skaffe seg hytte. Gjennomsnitt prisen for en fritidsbåt er kr 350 000 og 68% av disse båtene er < 23 fot. Dette viser at vi her ikke snakker om en mindre brukergruppe med sterk økonomi, men om innbyggere med helt alminnelig inntekt.
Dersom du har båt og bor i Bergen har du i hovedsak to muligheter m.h.t. hvor du skal fortøye båten. Enten kan den legges i en av båtforeningene eller i en kommersiell marina. Viktigste forskjellen mellom disse to formene for båthavn er hvordan den er organisert:
Båtlag
Et båtlag er drevet på dugnad og etter et prinsipp om non-profitt. Gjennom oppbygging kan der være stor verdistigning i en slik havn, men disse verdiene tilfaller ikke det enkelte medlem, men forblir i foreningen. Kostnadene for å ha en båt i en slik havn er meget overkommelige. Vanligvis er det snakk om et depositum på 10-15 000 kr og med årlig havneavgift på 2-4 000 kr. Når man ikke lenger ønsker å ha båt i havnen tilbakebetales depositumet, uten noen form for verdistigning underveis.
Kommersiell drevet marina.
En kommersiell marina er drevet etter prinsippet om profitt for eier, og båtplasser omsettes for den pris markedet er villig til å betale. Det sier seg selv at kostnaden med å ha en båt liggende i et slikt anlegg er helt annerledes enn i en dugnadsdrevet båthavn.
Vi mener at når nye havneplasser planlegges må det tas hensyn til at den store gruppen av interesserte ikke har mulighet for å kjøpe seg plass i en kommersiell drevet marina

Allment tilgjengelig
Rapporten legger vekt på at friluftsliv på sjøen skal være allment tilgjengelig. Vi er helt enige! Et nyttig spørsmål man kan stille i denne sammenhengen er ”hva kan hindre at friluftsliv på sjøen er allment tilgjengelig”? Vi vil henlede oppmerksomheten på noen viktige grunner:

  • Får ikke båtplass
    Det er vanskelig å få plass i en båtforening. Alle havnene vi kjenner til har ventelister. Dette viser det er behov for å utvide havnekapasiteten
  • Har ikke råd til den båtplass man får tak i
    Kommersielle båtplass er tilgjengelig, men til priser som ikke er for de fleste.

Vi mener de dugnadsbaserte havnene sikrer allmenn tilgjengelighet nettopp fordi havnen er drevet etter et non- profitt prinsipp. Videre mener vi at dugnadsbasert drift er en forutsetning for de lave kostnadene som er forbundet med å ha båt i en slik forening. Vi har imidlertid lært fra egen erfaring at dugnadsinnsats ikke lenger har samme appell som før. Derfor anbefaler vi at en økning i havnekapasiteten skjer ved å utvide de etablerte frivillig drevne båtforeningene. Fordi der allerede er på plass en infrastruktur og en kultur som gjør dugnad mulig.

Rapporten sier at det er svært begrensede muligheter for utbygging av eksisterende anlegg. Det pekes på flere årsaker som miljø, reguleringsplan, allerede stor trafikk i området, hensynet til andre bruker interesser etc etc.
Utvidelseskapasiteten i eller ved eksisterende havneanlegg var et heftig debattert tema på det åpne møtet jeg inviterte til. Vi vil gjerne understreke at når vi diskuterte dette temaet bar debatten preg av å være idemyldring og idedugnad. Vi er de første til å være med på at vurdert av kommunale saksbehandlere, kan vi se ut som de glade amatører. Likevel vil jeg gjerne fortelle at med representanter fra 9 tilstedeværende båtlag, ble det pekt på en mulig kapasitetsutvidelse på mellom 4-500 båtplasser. De som sitter med tillitsverv i de eksisterende anlegg mener altså de kan øke kapasiteten. Dette er et potensial for flere båtplasser som byen`s politikere oppfordres til å vurdere nøye. Fordi uvidelse/fortettning innebærer mange fordeler:

  • Infrastruktur for dugnadsbasert drift er allerede på plass.

  • Kunnskap om drift av båthavn er til stede

  • Enklere saksbehandling enn ved etablering av nye anlegg

  • Ved å gjøre det mulig for båtforeninger å utvide, oppnår kommunen at kapasiteten økes,uten selv å måtte engasjere seg i å få jobben gjort

Rapportens kreative forslag til løsning av kapasitetsproblemet
Lest med våre øyne peker rapporten på tremulige løsninger for å møte behovet for å gjøre friluftsliv på sjøen mer allment tilgjengelig:
1. Trallbare båter
Flere av de tilstedeværende synes dette er et godt forslag og kan tenke seg å foreslå en ny type tilhengerrmedlemskap i sin egen forening. Det vil hjelpe noen flere med båter av moderat størrelse. Innenfor rammen av dugnad/selvbetjent båtforening vil det være begrenset hvor mange slike plasser man kan tilby, fordi de fleste havner har begrenset lagringspass. Vi vil også våge å antyde at en viktig målgruppe for friluftsliv på sjøen er barnefamilier med behov for en rimelig vestlandsferie. De trenger litt mer båt en hva som er egnelig for å ha på tilhenger når den ikke er i bruk.
2. Kajakk/seiljoller
En av de undertegnede er ivrig kajakkpadler og har også to seiljoller. Det er en attraktiv tanke å lage plass for denne brukergruppen i båtforeningene. Det vil kunne bedre kommunikasjon og forståelse gruppene i mellom. Samlet vil det også bli et bredere tilbud til befolkningen. Et godt forslag som vi mener det er vært å følge opp.
Mrk.: Båtforeningen ”Neptun” i Store Lungegaardsvann, har allerede en organisajon som inkluderer en god del kajakkpadlere og dette går, iflg. formann Per Jacobsen, aldeles utmerket.

3. Storhavn i Ytre Fanafjorden
Sett fra vår side er vi lite entusiastiske fordi vi vanskelig ser prosjektet gjennomført innfor rammen av non-profitt og vil medføre forholdsvis store natur inngrep.

Lite relevant argumentasjon
Vi finner det også riktig at å påpeke at rapporten ser ut til å ha en unødvendig negativ vurdering av muligheter for å tilrettelegge for flere båtplasser når det vises til forurensing og trafikktetthet.
Vi mener at fritidsflåten urettmessig anklages for å være en betydelig kilde til forurensing både hva gjelder utslipp av kloakk og avsetning fra bunnstoff. Fritidsflåten / Båtforeninger retter seg etter de påbud og krav som til enhver tid gjelder. Bl.a. har Båthavnene etterkommet Hordaland Fylkeskommunes Miljøavdeling`s pålegg om rensekummer for spillvann ved båtpuss m.m.

Bunnstoff som i dag benyttes er også i henhold til gjeldende krav for minimum forurensing.
Miljøkravene til disse produktene blitt stadig strengere med årene. Ny teknikk gjør at dagens bunnstoff er effektivt, selv om miljøgifter som organiske tinnforbindelser ikke lenger et tillatt. Skulle vi våge å si noe om fremtiden er det ingenting som tyder på at denne utviklingen ikke vil fortsette som følge av at EU også arbeider med saken.

Til orientering: Kongelig Norsk Båtforbund`s Miljøkomite følger til enhver tid med i endringer i krav og sørger for at informasjon om gjeldende krav er tilgjengelig for båtfolket. (Se for øvrig vedlagte KNBF Miljøhefte)

Kommunen kan regulere hvor man har lov/ikke lov til å tømme septiktank, og kan på denne måten regulere kloakkutslipp. Dette er et mye mer effektivt tiltak enn å begrense antallet båtplasser, fordi man ved dette tiltaket ikke har kontroll på utslipp fra de som allerede er på sjøen.

Hva gjelder problemer knyttet til ”stor fart i trange sund”, er vi av den oppfatning at dette er en sak for politiet / kystverket og ikke for en kommunal planavdeling.
Avslutningsvis takker vi for at du tok deg tid til å lese vårt høringsnotat og ønsker deg og rapporten lykke til med den videre fremdrift av saken.


Bergen 18. okt. 2010

Roald Skår      Jørg – Eyolf Fagerhaug
(s.)                        (s.)
Styreleder    Hordvikhavn Båtlag,

Lagt inn av Alexander Bergholmen November 8, 2010 5:12 EM