Ap og Høyre støtter sentralt båtregister

21 august 2019

Politikerne er enige med KNBF i at obligatorisk båtregister vil kunne løse problemet med vrakete båter som forsøpler kysten.

IMG 1583

- For at våre 400 medlemsforeninger skal kunne fortsette å ha miljøvennlige havner og opplagsplasser, er obligatorisk registrering et must, sa president i Kongelig norsk Båtforbund, Egil Kr. Olsen på debattmøtet «Det haster med et obligatorisk båtregister», som KNBF arrangerte i samarbeid med Avfall Norge.
Olsen understreket at båtforeningene allerede gjør et krevende frivillig arbeid med å oppspore eiere og sørge for forsvarlig gjenvinning av båtvrak og eierløse båter.
- Et register bør være offentlig og uavhengig av aktørene i bransjen, sa Olsen i sitt innlegg.

Panelet var enstemmig
Samtlige innledere og deltakere i panelet samlet seg om et ønske om sentralt båtregister. Både Arbeiderpartiets og Høyres debattanter mente det var på høy tid å få registrert alle fritidsbåtene i Norge.
Debattleder Dag Inge Aarhus, kommunikasjonsdirektør i Sjøfartsdirektoratet, stilte Høyres Svein Harberg følgende spørsmål:
- Har Høyre gjort nok for å få bukt med denne problematikken?
- Vi har ikke gjort nok, for da hadde det ikke vært et så stort antall båter som forsvinner. Utviklingen går i feil retning og jeg merker meg de argumentene og opplysningene som kommer fram her, svarte Harberg, og fortsatte:
– Jeg tror man kan løse det sammen og jeg tror vi må innrømme, kollektivt som politikere, at vi ikke har vært gode nok på sjøpolitikk. Vi har satt inn store ressurser på trafikksikkerhet, men sviktet på sjøen. Nå nærmer det seg en situasjon hvor det er flere som dør på sjøen enn i trafikken. Vi sliter med å være tilstede der det skjer.
Ruth Grung fra Arbeiderpartiet sa seg enig med sin Stortings-kollega:
- Vi var med på å fremme forslag om et sentralt fritidsbåtregister i Stortinget i 2017, så vi mener selvsagt det er på høy tid. Vi må få et system som virker, slik at det ikke blir for omstendelig og komplisert å vrake fritidsbåter.
- Kan du love at Arbeiderpartiet vil gjøre noe med dette, hvis dere kommer i posisjon etter 2021?
- Ja, Arbeiderpartiet er et styringsparti. Det vi krever i opposisjon gjør vi i posisjon. Vi har imidlertid ikke konkludert med hvem som skal eie registeret, men personlig heller jeg mot Sjøfartsdirektoratet.

Sirkulærøkonomi er løsningen
Avfall Norge og administrerende direktør Nancy Strand mener det må tenkes stort og sirkulærøkonomisk rundt maritimt avfall.
- Vi som bransje ønsker å gjøre dette til ny industri med grønne arbeidsplasser. En god nyhet er at ordningen med vrakpant har hjulpet på gjenvinningen av småbåter. Nå er det de store båtene vi skal ha inn, og da må vi etablere en industri rundt dette som for eksempel kan utnytte markedet for resirkulert glassfiber, sa Strand.
Hun la også vekt på å holde produsentene ansvarlige for å komme opp med gode ideer og forretningsideer i likhet med bilbransjen som tradisjonelt har klart å tjene penger på returordninger.
Nancy Strand og Egil Kr. Olsen i KNBF var enige om at det trengs en solid dugnad og en løsning så raskt som mulig.
- Deta tror jeg staten må tøft inn, sa Strand.
Etter de politiske lovnadene fra både høyre- og venstresiden, var president Olsen optimist:
- Jeg er mer optimistisk enn på lenge, dette må tas videre inn på Stortinget. Jeg ser et lys i tunnelen, så håper jeg det ikke blir blåst ut, sa Olsen.

Kreve bedre panteordning
Generalsekretær i WWF, Bård Vegar Solhjell, sa i sitt innlegg at eierløse båter i altfor stor grad bidrar til den maritime forsøplingen.
- Hvis vi skal stoppe tilsiget av plast til havet, må vi håndtere forsøplingen fra fritidsbåter, både vrakbåter som ikke gjenvinnes forsvarlig og den store mengden plastpartikler som slites av plastskrog. Vi vet at cirka 1800 fritidsbåter blir dumpet årlig. De etterlattes eller synker rundt omkring langs kysten og i innlandet, sa Solhjell, og understreket at WWF er for en dekkende registreringsordning for fritidsbåter.
- Det er en nødvendig forutsetning for å ta tak i problemet, sa Solhjell.
Han etterlyste en mye bedre båtpanteordning så folk flest motiveres til å gjøre den store jobben det er å ta opp og frakte den vrakete fritidsbåten sin.
- Hvis panteordningen skal fungere, må det du får for båten i vrakpant stå i forhold til den mengden arbeid du legger inn i å frakte den til gjenvinning, sa WWF-generalsekretæren.

Nødvendig for nødetatene
Ole Petter Parnemann i Politidirektoratet kunne fortelle at også Politiet ønsker et nasjonalt, obligatorisk båtregister i Norge.
- Det er vårt ønske ut fra politifaglige perspektiver og sikkerhet på sjøen. Gjennom KNBFs båtlivsundersøkelse vet vi at vi har cirka 550 000 motoriserte fritidsfartøyer i Norge. Kun 155 000 er registrert i Redningsselskapets småbåtregister, understreket Parnemann.
Han la også vekt på at et register vil være avgjørende for et godt redningsarbeid for en samlet nødetatgruppe:
- Når Hovedredningssentralen iverksetter leteaksjoner på sjøen etter funn av drivende båt og man ikke er sikker på om båten har løsnet fra havneanlegg eller om fører og passasjerer har falt over bord, er det veldig viktig å ha mulighet til å søke opp eier, sa Parnemann, og viste til en aksjon i sommer da det funnet en drivende jolle i Indre Oslofjord. Påhengsmotoren var nede og det lå en røykpakke om bord. Det ble derfor satt i gang leteaksjon med tre redningsskøyter og et Sea King-helikopter fra Rygge. Til slutt fant man ut at båten hadde drevet av fra oppholdssted.
- Nesten alle politidistrikt har sjø i sin jurisdiksjon, det er i befolkningens interesse at vi som nødetat lett kan finne ut av hvem som eier båten. Dette er påpekt både i Sjøsikkerhetsmeldingen av juni 2019 og i Nasjonal handlingsplan av juli 2019 for fritidsbåt, det er påpekt i mange offentlige dokumenter, men det skjer ikke så mye, slo Parnemann fast.

200 000 vrak
Lise Gulbrandsen i Hold Norge rent hadde en skremmende statistikk å vise til:
- Vi anslår at det finnes 200 000 utrangerte båter i Norge i dag, mange av dem befinner seg i Sør-Norge. Det dumpes og senkes fremdeles båter, eller de lagres uforsvarlig, havner på avveie og blir avfall, sa Gulbrandsen.
Hun roste Miljødirektoratets tilskuddordning for mottak og behandling samt vrakpantordningen, men understreket at panten på ingen måter dekker kostnader forbundet med fjerning og transport av båtene. Særlig de eierløse båtene er et problem, fordi ingen kan stilles til ansvar, understreket hun.
- Det er et betydelig oppryddingsbehov ved innsjøer og langs kysten. Det er ikke forsvarlig å overlate oppryddingen til frivillige, dette er arbeid som krever kompetanse og utstyr som de aller fleste frivillige ikke har. Dessuten er det svært kostnadskrevende, sa Gulbrandsen.
Hun minnet om hvordan frivillige kan registrere båter på avveie på holdnorgerent.no/ryddeportalen/
- Jo mer data om båter på avveie folk oppgir, jo lettere blir det for kommunene, men den store utfordringen er knyttet til eierskap. Det er svært ofte det ikke er mulig å finne ut hvem som eier båten. Et register vil gjøre det mulig å stille eier til ansvar.

Arendal etterspør register
Havnefogd i Arendal kommune, Rune Hvass, har ansvar for 1700 båtplasser fordelt på 27 båthavner. I tillegg eier kommunen havneanlegg og gjestehavn. Han kunne fortelle at vrakpantordningen ikke fungerer godt nok, og at selv en stor kommune som Arendal har problemer med å få båtene videre i systemet.
- Vi trenger det samme som vi har i resten av samfunnet, en mulighet til å oppspore eier i et sentralt register. Hvorfor ikke det finnes på dette området er en stor gåte, sa Hvass.

Artikkel av

Cecilie Klem
21 august 2019