Høringssvar om fartsgrenser til sjøs

27 april 2020

KNBF har mottatt brev fra Samferdselsdepartementet (SD) som ber om innspill til fartsgrenser til sjøs.

Bakgrunn

Samferdselsdepartementet (SD) har opprettet en arbeidsgruppe som skal utrede behovet for og innretninger av fartsforskrifter etter havne- og farvannsloven. Arbeidsgruppen ledes av departementet og har for øvrig representanter fra Kystverket. Gjeldende havne- og farvannslov trådte i kraft 1. januar 2020 og inneholder regler om blant annet ferdsel på sjøen. Etter den forrige havne- og farvannsloven av 2009, var kommunene delegert myndighet til å fastsette fartsforskrifter for alle typer fartøy i alt farvann i kommunen, både i hovedled og biled og i kommunens eget sjøområde. Slike forskrifter skulle godkjennes av Kystverket før de ble gitt virkning. Denne ordningen er ikke videreført i den nye havne- og farvannsloven.

I dag har kommunene myndighet til å fastsette fartsgrenser for fritidsfartøy i eget sjøområde, jf. havne- og farvannsloven § 8. Departementet har myndighet til å gi fartsgrenser for både næringsfartøy og fritidsfartøy i alt farvann, jf. § 7.  Lovens system innebærer at SD kan regulere fartsgrenser for næringsfartøy, og at både
departementet og kommunene kan regulere fartsgrenser for fritidsfartøy. Kommunens myndighet er geografisk avgrenset til det området hvor kommunen har planmyndighet etter plan- og bygningsloven (PBL), med unntak av hoved- og biled. Området hvor kommunen har myndighet til å regulere fartsgrenser for fritidsfartøy fremgår i lyseblå farge i illustrasjonen nedenfor. Departementets myndighet til å regulere fartsgrenser gjelder i hele farvannet, også i kommunens område.

Fartsgrense map

Nedenfor kan du lese KNBF sitt høringssvar i sin helhet. Det er utarbeidet av vår Sikkerhets- og Utdanningskomite (SUK)

.

 

«Til

SAMFERDSELSDEPARTEMENTET

Fremsendt til

 

 

Oslo, 22. april 2020

 

HØRINGSSVAR –

 FARTSGRENSER TIL SJØS

Om KNBF

KNBF er landets største og eneste landsdekkende interesseorganisasjon for fritidsbåtbruk i Norge som arbeider for et bedre båtliv på naturens premisser. Våre 47.000 medlemmer er fordelt på 380 medlemsforeninger langs hele kysten.

  1. Behov for å fastsette en generell fartsgrense for fritidsfartøy.
    1. Det bør være like fartsgrenser over hele landet. Med dagens modell er det vanskelig å vite hvilke fartsgrenser som gjelder hvor. Mange kommuner har ikke satt fartsgrenser i sine områder. Når en ferdes langs kysten er det vanskelig å holde rede på hvor alle kommunegrenser er og hvor en skal henvende seg for å få rede på gjeldende fartsgrense.
  2. Hvordan bør en eventuell generell fartsgrense for fritidsfartøy utformes - f.eks. hvilke fartsgrenser bør gjelde i hvilke avstander fra land.
    1.  Problemet med høy fart til sjøs er størst rundt havneanlegg og badeplasser. Derfor bør det være fartsgrense på 5 knop i havnebasseng og nær badeplasser.
    2. I øvrige områder er det vanskelig å sette spesifikke fartsgrenser. Vis hensyn og bruk sunn fornuft vil være tilstrekkelig i disse områdene.
  3. Behovet for å fastsette statlige fartsgrenser i de ulike hoved- og bileder for fritidsfartøy eller for alle fartøy
    1.  Der hoved- og bileder ligger nærme havneområder bør det settes fartsgrenser på lik linje med fartsgrensene i kommunale sjøområder.
    2. Fartsgrensen må være lik for fritidsfartøy og næringsfartøy.
  4.  Behovet for å fastsette statlige lokale fartsgrenser for næringsfartøy, jf. eksisterende kommunale fartsgrenser
    1.  Næringsfartøy må følge samme fartsgrenser som fritidsfartøy. Ett næringsfartøy lager minst like mye hekksjø som fritidsfartøy. En differensiert fartsgrense vil bli det samme som om det på landeveien er en fartsgrense for privatbiler og en annen fartsgrense for nyttetrafikk.
  5. Andre problemstillinger knyttet til regulering av fartsgrenser på sjøen.
    1. Vi har en lang kystlinje med forskjellige problemstillinger med tanke på båttrafikk og fart. Skal en sette en generell fartsgrense på f.eks. 5 knop nærmere enn 100 meter fra land vil det virke naturlig i områder med trange sund hvor det er mange brygger og båter i strandsonen. Derimot virker det mot sin hensikt i områder hvor det kun er øde strandsoner. I vårt vidstrakte land er det mest av øde strandsoner.
    2. Vi ser det som mye viktigere å drive holdningsskapende arbeid for å få båtførere til å vise hensyn. Dette gjelder både førere av fritidsbåter og nyttefartøy.

 Vårt høringssvar er utarbeidet av vår Sikkerhets- og Utdanningskomite (SUK). Eventuelle spørsmål kan rettes til komiteens leder Kristian Tornes på .

Med vennlig hilsen
for Kongelig Norsk Båtforbund

 


Endre Solvang
Generalsekretær 

Sign.»

Artikkel av

Jan Siiger Larsen
27 april 2020

Del artikkelen