Vestfold-politikerne vil verne opplags- og båtplasser

27 august 2019

Alle ønsket å bevare eksisterende båt- og opplagsplasser, og mange argumenterte for å utvide kapasiteten. Partipolitikerne lovet også å bli bedre på båtpolitikk da de møtte det lokale båtfolket i går.

Vallø båtforening var gjestfritt vertskap da Kongelig Norsk Båtforbund arrangerte båtpolitisk debattmøte i går, mandag 26. august. Klubbhuset ligger sørvendt i Vallø båthavn i Tolvsrød, og var en flott ramme rundt et båtnyttig arrangement. Møtet er det første i en serie på tre debattmøter før valget i høst, tre viktige arenaer for møter mellom båtfolk og politikere. 

Alle som var tilstede på Vallø båtforening denne kvelden var enige om at politikerne både nasjonalt og på fylkes- og kommunenivå har mye å lære av båtforeninger, det maritime organisasjonslivet og KNBF. 

Debattleder Bernt Eriksen åpnet debatten med klar melding til politikerne: Båtpolitikk er det lite av i partiprogrammene rundtomkring i Vestfold.
Likevel fikk tilhørerne i klubbhuset noen innrømmelser og noen lovnader som kanskje kan gavne båtfolket.

image5

Lokalpolitikerne møtte kvinne- og mannssterke opp da Vallø båtforening og KNBF inviterte til båtpolitisk debatt. Fra venstre: Frp, Høyre, Krf, Senterpartiet, Arbeiderpartiet, MDG, SV og Rødt.

Kampen om strandsonen

Det var ikke så lett å se klassiske partipolitiske skillelinjer i debatten, men da diskusjonen om presset på tomtene langs kysten kom, økte temperaturen. Leif Rune Sundli stilte spørsmålet om hvordan politikerne skal hindre at strandsonen privatiseres og at sjøkanten er i ferd med å bli et knapphetsgode.
- Dette er en sak med klare, politiske skillelinjer, sa Olav Sanness Vika i SV, og fortsatte:
- Den blå-blå regjeringen har svekket strandsonevernet kraftig, noe som har gitt større press på sjøkanten.
Han fikk motstand fra Thorleif Fluer Vikre i Frp, som mente strandsonepolitikken som praktiseres nå er fra Stoltenberg-regjeringa, og at Solberg-regjeringa ikke har endret regelverket.
Rødt støttet SV og poengterte at et kjernepunkt for Rødt er at strandsonen skal være for alle og at den skal være mest mulig tilgjengelig.
- Jeg er vokst opp på Skåtøy utenfor Kragerø, og når jeg og faren min opplever å få bikkje etter oss når vi legger til ved et svaberg, har det gått langt, sa Tobias Drevland Lund (Rødt).
- Rødt lover å stå opp for allemannsretten og stramme inn regelverket. Man bygger ned eiendommer som er godt egna som friområder, men det er i stedet viktig å se på gamle industritomter langs kysten som potensielle steder for båtplasser. Vi må også tilby kommunalt forvalta båtplasser, mente Lund.


Fra publikum kom det spørsmål om hva de ulike partiene mener om bevaring av Ollebukta som småbåthavn. Ollebukta ligger i Tønsberg sentrum.
Anne Rygh Pedersen fra Arbeiderpartiet svarte at det er verdifullt å ha en båthavn i sentrum, men at det er vanskelig å sikre parkerings- og opplagsplasser så sentrumsnært.
- Vi må venne oss til at vi får et annet mønster på bilkjøring. For eksempel vil delebil bli vanligere og vanligere, og det vil bli mindre behov for parkeringsplasser i framtida, sa Pedersen.
Hun understreket også at det ikke foreligger planer om å redusere aktiviteten eller omdisponere arealet i Ollebukta i overskuelig framtid.


På spørsmål om hvorfor kommuner og utbyggere er så ivrige etter å bygge boliger i strandsonen, kom det ulike svar:
Høyres Hogsnes mente alle politikere blir mer og mer opptatt av vern, både i forhold til jordvern og i strandsonen.
- Men sjøfronteiendommer er verdifulle arealer som folk ønsker å bo ved, og så lenge kommunene gjerne vil ha innbyggere og trenger skattepengene deres, vil utbyggingen fortsette. Man har nok ikke vært gode nok til å tenke på begge deler, sa Hogsnes.


Gundersen i MDG pekte på fenomenet med vintertomme leiligheter i sjønære boliger i Vestfold. Han mente mange kjøper seg «hytte» i form av leilighet som de kun bruker i sommerhalvåret. Resultatet er mange mørke vinduer om vinteren.
- Kommunen har ikke kartlagt hvor mange ferieboliger det finnes i slike prosjekter, sa Gundersen.


Vikre fra Frp understreket at det går et skille mellom hvem som ønsker at kommunene skal ha et aktivt forhold til arealpolitikken, og de som mener man skal lytte til grunneier.
- Man må bestemme seg for om man ønsker å bruke de verktøyene man har for å regulere tomtearealer, sa Vikre.


KrFs Hangaas mente båtfolkets interesser i strandsonen må kombineres med almennyttige tiltak som bidrar til å tilgjengeliggjøre sjøkanten for flere.
- Hvis man åpner litt opp, blir det veldig lett å skape entusiasme for båt- og opplagsplasser hos folk flest og lettere for politikere å gjøre det som trengs, mente han.
- Båtliv fremmer psykisk helse


Leif Rune Sundli, styremedlem i Region Øst utfordret politikerne i sin innledning. Han hadde med seg Klima- og miljødepartementets utredning fra 2009 «Naturopplevelse, friluftsliv og vår psykiske helse» og understreket at båtliv er bra for den psykiske folkehelsa.
- Utredningen slår fast at båtfolket hører med til det sjiktet i samfunnet som har best psykisk helse. Hemmeligheten bak er at du har kontakt med naturen og kontakt med deg sjøl om bord i en båt, og det er kjempeviktig. Jeg skulle ønske at man virkelig begynte å se mer på båtlivet som en viktig del av befolkningens psykiske helse. Det er en viktig fritidsaktivitet, og en historisk aktivitet som vi må ta vare på, sa Sundli.
Han la også vekt på den store økningen i antall eiere av fritidsbåt, og at det nå er 900 000 fritidsbåter i privat eie. Det faktum betyr at det er fritidsbåtene i Norge som opprettholder norsk kystkultur, understreket Sundli.
- Det er stadig mindre trafikk av båter som representerer næring eller offentlige tjenester, det er mitt inntrykk, og det betyr at ingen andre er tilstede i fjordene langs kysten enn fritidsbåtfolket. Det gir en enorm styrke. Vi observerer og kan rapportere om forurensning, ulykker, uregelmessigheter og ulovlig aktivitet, poengterte Sundli.


Han minnet om at fritidsbåtflåten er med på å opprettholde næringsvirksomheten langs kysten, i alle kriker og kroker hvor det er marinaer, dagligvarebutikker, serviceanlegg og verksteder.

- En veldig stor andel av Norges befolkning er knyttet opp mot kystkulturen, sa Sundli.
Han la også vekt på hvordan private og offentlige eiendomsforvaltere stikker kjepper i hjulene for båtfolket og båtforeninger.


- Mange båtforeninger opplever å bli pressa av eiere av privat eiendom. Havna ligger kanskje upassende til og man blir bedt om å flytte seg eller begrense aktivitet, poengterte Sundli, som også var innom frustrasjonen mange båtførere kjenner på fordi kystkommunene har anledning til å ha ulike regler og forskrifter for ferdsel på sjøen.
- Det kan nesten virke som om systemet legger opp til at vi skal bryte loven, sa Sundli.
Problemet med fortrengning av båt- og opplagsplasser til fordel for byutvidelse og bolig- og næringsutbygging, adressert Leif Rune Sundli på denne måten:
- Allerede i 1961 startet de store forflytningene av båtplasser, blant annet ble plassene i Akerselva flytta til Hovedøya. Det er ønskelig at dere politikere tar bedre vare på båtlivet, men jeg er sannelig ikke overbevist om at dere evner det, avslutta Sundli.
I politikerpanelet som skulle grilles om båtpolitikk denne kvelden satt:

  • Alexander B. Hangaas (KrF)
  • Tobias Drevland Lund (Rødt)
  • Patrick Gundersen (MDG)
  • Anne Rygh Pedersen (Arbeiderpartiet)
  • Kathrine Kleveland (Sp)
  • Rune Hogsnes (Høyre)
  • Olav Sanness Vika (SV)
  • Thorleif Fluer Vikre (FrP)

image4

SVs Olav Sanness Vika (t.v) og Rødts Tobias Drevland Lund (t.h) takker for jubileumsboka de får fra generalsekretær i KNBF, Endre Solvang, som takk for innsatsen i debatten.

Sier ja til oppkjøp i skjærgården
Debattleder Bernt Eriksen utfordra lokalpolitikerne på hvordan partienes programmer vil komme båtlivet til gode.
Olav Sanness Vika (SV) viste til at vestfoldkommunene og fylkeskommunen har vært aktive kjøpere av friarealer i skjærgården i regionen, og nevnte spesielt overtakelsen av Bolærneøyene fra Forsvaret i 2005.


- Prosjektet på Bolærne har mye å lære oss om det å overta områder. Det merkes at mer og mer av skjærgården er blitt halvprivat når du får kjeft om du legger til visse steder, sa Vika.


Han minnet om at økningen i antall små båter og kajakker krever at eiere av større båter tar ansvar og lærer seg å dele fjorden. SV går også inn for utbygging av båthavnene i et offentlig-privat samarbeid.


- Kommunen må ta tak i den lave kapasiteten for å få bygd ut nye båtplasser. Det nytter ikke å la utviklingen gå i retning av svære lagerhaller hvor det kan koste noen og tjue tusen kroner for opplag, sa Viken.
- Mer synlig politi


Kathrine Kleveland i Senterpartiet skrøt av Båtlivsundersøkelsen fra 2008, og sa hun hadde lært mye av å lese den. Hun var opptatt av økningen i antallet mindre båter, og fortalte om Vestfold fylkeskommunes padleled på 622 kilometer.
- Langs denne leden ligger det såkalte padlehuker hvor man kan overnatte, fortalte hun.
Hun understreket også hvordan Senterpartiet nasjonalt jobber for bedre betingelser for frivillige og ideelle organisasjoner.
- Senterpartiet er opptatt av hvordan de frivillige organisasjonen har det, og vil styrke momskompensasjonen, sa Kleveland.


Senterpartiet ønsker dessuten mer synlig politi, og var fornøyd med at det synspunktet er i tråd med flertallets ønske i Båtlivsundersøkelsen.
- Vi mener nærpolitireformen ble en fjernpolitireform, poengterte Kleveland.

- Vi har glemt brukerne, båtfolket


Rune Hogsnes fra Høyre innrømmet at det ikke står stort i partiprogrammet hans om båtliv og fritidsbåtflåten, men at Høyre gjør en god jobb for at kyststrøkene og skjærgården skal være tilrettelagt for ferdsel.
- Det skal være reint og ordentlig, det har vi jobba for, men vi har kanskje glemt den største brukeren, nemlig dere, innrømmet Hogsnes.
Han viste til arbeidet Miljødepartementet er i gang med, «Helhetlig plan for Oslofjorden», og oppfordret båtfolket til å gå aktivt inn i arbeidet med innspill og forslag.
- Det er et dokument som kan sette dere ordentlig på kartet, og hvor en balanse mellom bruk og vern er viktig. Vestfold fylkeskommune har i samarbeid med Oslofjordens Friluftsråd satt oss i førersetet for å gjøre kysten tilgjengelig, vi gjør veldig mye langs kysten og på øyene i forhold til skjøtsel. Så kan vi som sagt helt sikkert bli bedre på å jobbe for brukerne av fjorden, sa Hogsnes.

- Vi må snakke om promillegrensa
Arbeiderpartiets Anne Rygh Pedersen la også vekt på behovet for god dialog med båtfolket framover. Hun hadde bitt seg merke i økningen i antall mindre båter og kajakker og mener det er viktig å legge til rette for at både små og store fritidsfarkoster har det bra på fjorden.
- Alle må ta mer hensyn til hverandre fordi det er flere båter og fordi flere av disse går fort. Det er altfor mange som drukner, og mange av ulykkene er knyttet til båtliv. Det er gledelig statistikk på vestbruk, men promillegrensa er et tema vi må snakke om framover, sa Rygh.
Hun nevnte også at Arbeiderpartiet ønsker å sikre areal til utøvere av vannsport av ulike slag, og nevnte som eksempel at roklubben i Tønsberg står i fare for å miste en viktig nabotomt som de trenger for å kunne drive klubben. Hun fortalte videre at partiet er opptatt av å bygge ut et øyhoppingssystem så folk som ikke eier båt lettere kan komme seg ut på fjorden.
- Også kystledhyttene er et flott og inkluderende tilskudd, både for fritidsbåtfolket og andre. Men båtplasser som koster fra en halv million og oppover, er ikke for vanlige folk, oppsummerte hun.

 

image3 1

I forgrunnen Patrick Gundersen (MDG) som studerer KNBFs jubileumsbok, bak ham Anne Rygh Pedersen (Arbeiderpartiet), Kathrine Kleveland (Senterpartiet) og Krfs Alexander B. Hangaas.

- Sterkt vern om allemannsretten
Tobias Drevland Lund fra Rødt snakket om hvordan skjærgården må være tilgjengelig for alle, ikke minst de som er avhengige av å bruke båt. Han mente også at håndheving av fartsgrenser og promillegrense er viktig for et godt båtliv.


- Vi trenger mer politi, en sterk Skjærgårdstjeneste og er avhengige av frivillige som jobber for Redningsselskapet. Dagens regelverk på fart er bra, i tillegg må vi jobbe for bedre belysning, markering og staker, sa Lund.


Også Rødt er opptatt av båtplasser, så lenge de ikke kommer i konflikt med natur og vernete naturressurser.
- Rødt er veldig tydelige på at vi ønsker å ha et sterkt vern om allemannsretten. Kysten skal være for alle og vi sier et klart nei til å bygge massivt i strandsonen, sa Lund.
Han var en av mange på kveldens debattmøte som ønsket en tettere dialog med båtfolket.
- Vi ønsker å jobbe sammen med dere for et bedre båtliv, og vil veldig gjerne høre fra dere i neste programrunde, poengterte Rødt-kandidaten.

- Et tupp i rævva
KrFs Alexander B. Hangaas var den som gikk lengst i å innrømme at båtpolitikk hadde fått for lite oppmerksomhet i programskrivinga:
- Vi trengte et tupp i rævva, og det er vi glade for at vi kan få her i kveld, var hans innledningsreplikk i den første utspørringsrunden.
- Det eneste vi har i vårt program som handler om båt, er at vi går inn for et båthus til Osebergskipet, sa han til munterhet fra salen.


- Når politikken er god, er det ingen som merker den, men når vi møter utfordringer, da må vi på banen. Det vi kan spille inn fra oss allerede nå, er at vi vil ha en sterk ideell sektor og at vi støtter frivilligheten. For oss er også folkehelseperspektivet svært viktig. Vi mener også det er viktig å ta tak i mangelen på opplagsplasser og hindre nedbygging av strandsonen. Allemannsretten må holdes i hevd, og vi må finne sammenfallende interesser slik at det blir en vinn-vinn-situasjon for folk flest og båtfolket. Hjelp oss å finne ut av hvordan vi både kan tilrettelegge for båtplasser og tilby et friluftsliv for alle, sa Hangaas.

 

- Pass på eierstrukturen i havna
SVs Vika utfordret båtfolket på systemet for eierskap og utleie av båtplasser:
- Det kan ikke være slik at noen kan sitte på mange båtplasser uten selv å bruke dem og presse opp prisene, vi må samarbeide med båtforeningene og se på strukturen rundt eierskap og utleie, mente Vika, som fortvilet over at det ikke står ett ord om båtpolitikk i kommuneplanen for Tønsberg.
- Når kommuneplanen skal revideres i neste fireårsperiode bør temaene blant annet være utvikling av båtplasser, merking og mudring. Mange båtplasser gror igjen. Båtpolitikken må være et viktig politisk tema, sa Vika.

- Kommuneplanene viktige for båtfolket
Thorleif Fluer Vikre fra Frp mente også at kommuneplanene i kommende valgperiode bør være et viktig arbeidsfelt for ambisiøse båtpolitikere.
- Kommunene er arealmyndighet og kan legge til rette for fritidsbåtfolket. Nå er det på tide å begynne å jobbe med å få fargelagt områdene riktig ut fra den store veksten i antall fritidsbåter. Det å ha båtramper i tilknytning til parkeringsplasser er også en mulighet som sparer areal i vannkanten.
- Vi må ha et kommunalt engasjement i småbåthavnene, og det bør være slik at de som ikke bruker båtplassen sin, mister den, mente Vikre.

 

image2 1

Til høyre fra Høyre, Rune Hogsnes sammen med Thorleif Fluer Vikre (FrP).

Bli bedre til å dele sjøen!
Patrick Gundersen fra Miljøpartiet de grønne (MDG) sa han gjerne skulle ha deltatt på båtpolitisk debatt før han jobba med programmet, og oppfordret båtfolket til å invitere til innspillsmøter før partiene lager programmene sine neste gang.
- Vi må få flere ut på sjøen, men vi må også få et tydeligere og klarere regelverk slik at vi deler sjøen mellom alle typer båt. Den eksplosjonen i antall kajakker som vi ser nå, krever at vi ser på regelverk og jobber med holdninger samtidig. Båtførerprøven må holde god kvalitet, det er viktigere enn noen gang, sa Gundersen.

De gode kystsoneplanene
I runden om parkerings- og båtplasser og presset båtforeningene landet rundt føler på når utbyggere og kommuner konkurrerer om å kjøpe opp tomter i sjøfronten, viste Hognes (Høyre) til de to regionale kystsoneplanene Vestfold fylke har:
- Fylket har kjøpt opp masse strandeiendommer, revet hyttene som har stått der og gjort områder tilgjengelige for alle. Det arbeidet pågår. Vi må skape politikken nedenfra ved å lytte til dere. Når det nå skal lages en helhetlig plan for Oslofjorden, vil regionene fort få et stort ansvar, og da vil det også stå noe om dette i partiprogrammene framover, håpet Hogsnes.

Artikkel av

Cecilie Klem
27 august 2019